Real Club Deportivo de La Coruña

Galicia til resten av verden er en relativt ukjent region i nordvest-Spania, kjent for noen takket være den inspirerende katedralen Santiago de Compostela og pilegrimsrutene som konvergerer der. Imidlertid, Real Club Deportivo de La Coruña (Royal Sporting Club A Coruña) har gjennom årene vært en stor ambassadør for regionen som har bidratt til å spre ordet om Galicia, kulturen og folket. Den historien til fotballklubben er lang og interessant ettersom de har vunnet ligaen (La Liga), vært vert for viktige cupfinaler, internasjonale kamper og til og med verdensmesterskapskamper. Vi forsøker å forklare litt om dette ettersom fotball er godt elsket av flertallet av galicianske folk så vel som spanjolene som helhet.

 

 

Det kan ikke finnes en bedre beliggende fotballbane i Europa om ikke i verden.! Turen for å komme til Estadio Municipal de Riazor (Riazor Stadion) som ligger i sentrum av byen langs den maritime promenaden er veldig spesiell. Du kan nyte utsikten over strendene, Playa del Orzán og Playa de Riazor og det ville Atlanterhavet (Dødens Kyst) så vel som bysettingen. Stadionet som eies av kommunen stiger bokstavelig talt opp av havet ved siden av Playa Club hvor mange fans møtes før de går inn i stadionet med 35 000 kapasitet. Selv om det er lite sammenlignet med noen av de andre spanskriene, har det mye karakter med sitt buede tak som passer til beliggenheten, og det skaper mye atmosfære med banen som alltid er i uslått spilletilstand uansett hvor mye det regner. Det kan regne mye her om vinteren!! Grupper med minimum 20 personer kan nyte en omvisning av fasilitetene i løpet av fotballsesongen (september til mai) hver lørdag kl. 13.00 for 4€ per person, sjekk den lenken for mer informasjon.

 

Deportivo har vunnet den spanske ligaen (La Liga) én gang i sin historie i sesongen 1999–2000 under manager Javier Irureta, noe som var en fantastisk prestasjon for en så liten og beskjeden galiciansk by (befolkning rett under 250 000) og dermed trakk mye verdensinteresse da vi gikk inn i millennium. Klubben har også endt som runner-up ved fem anledninger. I tillegg har Depor vunnet den spanske cupen (Copa del Rey) to ganger i 1995 og 2002 og tre spanske supercupene. De har endt i den øvre halvdelen av tabellen i 16 av 19 sesonger etter sin tilbakekomst til La Liga som fant sted i 1991, den mest suksessrike perioden i deres historie da laget var kjent som “Super Depor”. Det var i løpet av denne perioden at klubben har vært en jevn deltaker i europeiske konkurranser, hvor de spilte i UEFA Champions League fem sesonger på rad, og nådde semifinalen i 2004 da de tapte for José Mourinhos Porto 1-0 sammenlagt. Imidlertid har den lange historien til klubben sett dem bli forfremmet og deretter degradert fra første divisjon, og i de senere år har dette fortsatt med påfølgende forfremmelser og degraderinger. De beste årene fra 1988 ble ledet av president Augustus Joaquín César Lendoiro som nettopp har forlatt klubben etter 25 år. Han kunne overtale noen av verdens beste spillere til å signere for Depor, ofte for en rimelig overgangssum. Men prisen var høy da den økonomiske krisen kom; Depor ble sittende igjen med en enorm gjeld som de prøver å redusere, men til en stor offring. Nå, med en begrenset fotballtropp, kjemper de for å bli forfremmet under den populære galicianske treneren Fernando Vázquez fra andre divisjon takket være de yngre spillerne som nå får en sjanse på førstelaget. Galicianske fotballspillere har nå en lys fremtid og har flere utsikter til å spille for klubben. 

Når det gjelder fotballspillere opp gjennom årene, har Depor vært velsignet med noen fantastiske spillere. Tilbake på 1940-tallet var Juan Acuña, målvakten, den virkelige stjernen. I løpet av 1950-årene var det Luis Suarez som fortsatt har en leilighet her og som faktisk vant den europeiske fotballspilleren av året-prisen, den eneste spanske spilleren som noen gang har vunnet det. Etter noen opp- og nedturer kom 1990-årene, som så klubbens mest vellykkede periode takket være flotte spillere som brasilianerne Bebeto og Mauro Silva (begge vant verdensmesterskapet to ganger) og den lokale gutten Francisco Javier González Pérez som fortsatt bor i byen. Klubben vant til slutt La Liga og hadde noen flotte spillere som Donato, Naybet, Diego Tristan, Djalminha, Fran, Roy Makaay og Mauro Silva. Det var i løpet av denne gyldne perioden vi hadde flaks til å se denne suksessen på nært hold og følge spillerne, inkludert under treningen. Det var et dyktig og angrepende lag under Irureta, og spillerne likte å passte og var flinke profesjonelle som elsket byen og fansen. Uten tvil på banen var det Mauro Silva som fanget flest blikk, som vant midtbaneslagene med sin tøffe tackling og konkurransedyktige spill, noe som bidro til å vinne og kontrollere ballbesittelse, og han fikk mye respekt fra de beste europeiske spillerne på sin tid. Med spillere som Djalminha og mer nylig Juan Carlos Valeron som spillemakerne og skapte målene. 

 

De gode tidene har skapt en arv, ettersom mange spillere fortsetter å holde Depor og byen nær hjertet. En by hvor fansen er kjent for sin gjestfrihet og for sin livskvalitet. De lidenskapelige tilhengerne slutter aldri å overraske, så uansett hva resultatene er på banen, blir deres lojale oppslutning beundret over hele Spania, og fansen vant til og med en nasjonal pris, eller årets mann!. Du kan ofte høre dem synge under kampen Depooor Depooor Depooor! Dette lover godt for den fortsatte suksessen til Depor i fremtiden. I historien til spansk fotball forblir de et av de store lagene og fortjener status som første divisjon. Det kan ta en velstående ny eier for å garantere mye mer cup suksess i fremtiden, men den fremtidige historien til klubben er garantert å være like interessant som dens fortid.